Jovisst, monarkiet er noe gammelt rusk i den sosiale evolusjonens kvern.

Nå hører vi at den svenske kongen, Carl XVI Gustav, oppfører seg slik svenske konger alltid har gjort. Han har menget seg med kriminelle, og han har svaiet fordrukken rundt i skogen på jakt etter elg. Vi hører også at mer enn halvparten av svenskene synes han skal abdisere. Vi kommer nok til å se at Sverige blir republikk før vi vet ord av det, og det er bare fordi kongen har oppført seg som konger gjør, iallefall svenske konger.

Det er igrunnen helt i orden å være monarkist i Norge, siden til og med e-Mette-Marit viser seg å være all right på bunnen. Det er bare engleprestinnen som nører opp under republikanske følelser i Norge. Det er absurd. Vi lurer alle på om hun hadde gjort det samme om hun faktisk hadde arvet tronen.

Likevel dyrker Jens Stoltenberg og gjengen den befriende markedsliberalistiske vennskaplighet i sitt forhold til Kina: Bare vi handler med kineserne, så kan vi presse dem til å innføre allverdens menneskerettigheter!

Og mens det markedsretoriske pludderet pågår, faller en kultur sammen. Enda et av menneskehetens håp tråkkes under militærstøvlene til et vrengebilde av en vestlig ideologi: Du er ingenting annet enn et tannhjul i perversitetens maktapparat.

På dette punktet burde vi stille våre egne politikere til ansvar – hvis vi nå for en gangs skylde kunne løfte nesene over barnas treningsprogram og planleggingen av neste feriereise.

Vår markedsinnflytelse over Kina blir aldri stor nok til å utgjøre noen trussel mot den kinesiske økonomien. Tvert imot, det er vi som trenger tilgang til det enorme kinesiske markedet. Det norske markedet er ubetydelig. Er det noen som er sårbare for press i Kina/Norge-forholdet, så er det Norge. Og man kan virkelig spørre seg om ikke nettopp det er grunnen til at de norske myndighetene i praksis ser gjennom fingrene med Kinas umenneskelige og systematiske overtramp mot etniske minoriteter og annerledes tenkende?

Eller er våre politikere virkelig så naive at de tror kinesiske myndigheter forandrer sine uhyrlig effektive undertrykkelsesmekanismer, fordi Jens eller Jonas “uttrykker bekymring” over forholdene? Er det ikke noen som bør kalles inn på teppet?

Bless the EU for waking up at last, but this self conscious tone reflects nothing but the embarrassing ignorance which grows proportionally with the rice of the recently invented “European identity”. Barroso claimed that no country in the world has comparable environmental ambitions.

I wonder if Bhutan is a part of Barroso’s active vocabulary, or if he thinks the word refers to one those green house gases he recently discovered?