Bernaard

Det finnes en en indre kjerne i visse dervisj-kretser som søker den uoppnåelige, ubeskrivelige, abstrakt-konkrete guddom i et såkalt “gudshopp” (el alla’i baksch). Og hva er dette gudshoppet?

Bernaard har på tross av sine lange antropologiske feltundersøkelser aldri fått overvære et ekte gudshopp, men han har fått det beskrevet av dervisjene. De omtaler det guddommelige hoppet med den største ærefrykt, som om det var selve skapelsen det var snakk om.

Det hender, sier dervisjene, at danseren virvler seg inn i den kosmiske malstrøm, hvor det ikke lenger finnes noe skille mellom det ene eller det andre. Og dervisjen løfter blikket mot mosaikktaket, og fylles med en endeløs hengivenhet mot den store altheten. Og han virvler fortere og fortere, og som en tiger klar til angrep, spenner han lårmusklene. Og han hopper mot evigheten, og når kroppen innhentes av tyngdekraften, fortsetter hodet sin ferd opp mot stjernene. Og dette livets tomme skall faller hodeløst i marmorgulvet.

Definitivt er den dervisjen evig salig!

Jeg gjorde et Google-søk på forekomster av den angivelig feilaktige forkortelsen “m.fl.” på www.regjeringen.no og fikk … fanfare … 21800 treff! Kan ikke Språkrådet tilpasse sine anbefalinger til virkeligheten? Folk skriver “m.fl.” uten å mukke, selv om “mfl.” sikkert er mer konsistent enn “m.fl.” (i forhold til et eller annet prinsipp), og dessuten penere.

Siden de som er ansvarlige for teksten på www.regjeringen.no, burde være tekstbevisste folk, antar jeg at tiden er moden for Språkrådets helhjertede omfavnelse av “m.fl.”!?

Statsadvokaten har selvfølgelig rett. Den norske terrorloven er sirkelslutninger satt i system. De skrekkelige hypotetiske konsekvensene av en planlagt terrorhandling, rettferdiggjør et fullt tap av privatsfære for den mistenkte, en betydelig svekkelse av den mistenktes rettssikkerhet.

Dermed er den terrormistenkte dårligere stilt enn skapsprengeren, og vil – på grunn av påtalemyndighetens utvidede fullmakter – lettere domfelles. Og hva er konsekvensen? Problemet er at påtalemyndigheten vil forvandle skapsprengeren til terrorist. Terrormistanke kan bli en unnskyldning for en mer generell overvåkning, av nær sagt alle som mistenkes for noe som helst.

Jeg er dessverre redd for at i det lange løp, så vil justisminister Dørum best huskes for sin terrorlov. Og er ikke det litt ironisk, siden han tross alt var en av våre mer oppvakte justisministere? Han var bare tilfeldigvis på feil sted til feil tid. Enhver annen norsk justisminister ville ha gjort akkurat det samme. Man dolker ikke en gammel alliert i ryggen!