Bernaard

Statsadvokaten har selvfølgelig rett. Den norske terrorloven er sirkelslutninger satt i system. De skrekkelige hypotetiske konsekvensene av en planlagt terrorhandling, rettferdiggjør et fullt tap av privatsfære for den mistenkte, en betydelig svekkelse av den mistenktes rettssikkerhet.

Dermed er den terrormistenkte dårligere stilt enn skapsprengeren, og vil – på grunn av påtalemyndighetens utvidede fullmakter – lettere domfelles. Og hva er konsekvensen? Problemet er at påtalemyndigheten vil forvandle skapsprengeren til terrorist. Terrormistanke kan bli en unnskyldning for en mer generell overvåkning, av nær sagt alle som mistenkes for noe som helst.

Jeg er dessverre redd for at i det lange løp, så vil justisminister Dørum best huskes for sin terrorlov. Og er ikke det litt ironisk, siden han tross alt var en av våre mer oppvakte justisministere? Han var bare tilfeldigvis på feil sted til feil tid. Enhver annen norsk justisminister ville ha gjort akkurat det samme. Man dolker ikke en gammel alliert i ryggen!

Det er ille at et lite, merkverdig land i Himalaya kan spises opp av den store massepsykotiske maskinen som kaller seg Kina. Kina er et av de verste og mest brutale overvåkningsregimer verden noen sinne har sett. Det er et faktum som ingen handelsavtale kan undergrave.

Likevel dyrker Jens Stoltenberg og gjengen den befriende markedsliberalistiske vennskaplighet i sitt forhold til Kina: Bare vi handler med kineserne, så kan vi presse dem til å innføre allverdens menneskerettigheter!

Og mens det markedsretoriske pludderet pågår, faller en kultur sammen. Enda et av menneskehetens håp tråkkes under militærstøvlene til et vrengebilde av en vestlig ideologi: Du er ingenting annet enn et tannhjul i perversitetens maktapparat.

Read the rest of this entry »

Sinus er en merkelig film med et skikkelig plot. Regissøren er Jeremy Robøle. Den er visstnok vist på TV. Jeg har bare sett DVD-en.

Selv om skuespillerprestasjonene er varierende, er historia såpass drivende at det ikke stresser meg. Dessuten fungerer noen av situasjonene veldig godt, særlig festene.

Edgar (Daniel Busk) er fortelleren i filmen, en noe driftig smarty-pants, som sniffer kokain og sjonglerer med ord. Edgar er et egoistisk barn, som til sist bruker rohypnol til uhederlige formål, og voldtar feil dame i befippelsen. Av de andre er Edgars søster og Torbjørn eksempler på morsomme karakterer.

Den er anbefalingsverdig, denne filmen. Du kan leie den på film2home.no.

De greiene om AKP har jeg fra sentrale kilder i gamle AKP. Det er helt sant.

Trechinsky: Det verste er ikke at de nå enten har blitt realistiske eller bitre …

Vom Wald: Eller at de bitre utgjør en stor del av samfunnet …

Bernaard: Nei, det verste av alt er …

Vom Wald avbryter: At de kunne la seg illusjonere i utgangspunktet?

Trechinsky (ironisk): Illusjonere …

Bernaard kremter.

Vom Wald: La seg henlede av illusjoner.

Bernaard og Trechinsky klapper.

(Lang, litt anspent, stillhet.)

Bernaard (ryster på hodet, litt trist): De trodde Mao var en stor mann …

Trechinsky: Ut i marka i kollektiv-psykotisk modus og skyte imaginære nordmenn.

Bernaard (opprørt): Imaginære?

Vam Weld ler: Det var slike som kongen og ministrene.

Trechinsky: Hæ? Ville de drepe kongen?

Bernaard: Kapital-føydalismens kvinneundertrykkende fallos-stativ!

Det er nok en seier for menneskeheten at de har oppløst sitt gode navn. Skumlere er det å tenke på at slike suggesjons-utsatte folk, som lå og drømte om pappa Stalin, nå innehar sentrale stillinger i ulike offentlige institusjoner.