Det står en fjerdegenerasjons pakistansk-svensk mongol bak disken og selger fyrstikkesker til langhårede. De subber inn og ut hele tiden. Trechinsky er sikker.
“Ja, kå vil du ha då?” spør mongoloen.
Trechinsky nøler, og så sier han: “Nei, æ lurte på om å æ kunne få ei sånn fyrstikkeske.”
Mongolen sier med pakistansk-svensk aksent: “Ok, då, ein tier” og finner en fyrstikkeske under disken.
Trechinsky legger demonstrativt en femhundrelapp på disken og prøver å se på mongolen med et megetsigende blikk.
Dessverre lar han ikke denne stirreleken vare lenge nok, for han bøyer seg frem over disken og hvisker “galla”.
“Kå e det du meine, då?” sier mongolen og hisser seg straks opp, “Ikke någen galla med åkken.”
Trechinsky befinner seg der mange har vært, med to valgmuligheter:
1. Oppgi så mange synonymer på galla han kan med en mer eller mindre viskende, suspekt stemme.
2. Ta fyrstikkesken og gå sin vei.
Siden pengene fortsatt lå på bordet, valgte Trechinsky alternativ 1, og inkluderte relevante tysk og engelske ord.