jeg så kyrene pendle over de grønne engene,
og jeg så speilbilder av pendlende kyr i fjordene;
blikkstille var det, sommer var det, varmt var det.

og jeg tenkte på atombomber, et barn av kald krig
tenker på slikt som drypper fra himlene,
fra de sorte ørnene og detonerer over byene, broene, barnene.

allting brenner, og lastebiler fulle av varer
til radioaktive overlevende,
de som var på rett sted til feil tid.

jeg frykter ennå de knappene
innenfor lydige menn og kvinners rekkevidde

den dagen galskapen rår,
den dagen galskapen rår,
og sorte ørner verper sine vonde egg
som gjør jorden, den vakre,
til støv!

One Comment

  1. Trechinsky says:

    Hei, foruroligende finstygt poesi! dette diktet ble ikke skrevet i (g)år? Denne kommentaren er ikke spam!

Leave a Reply