Tibetansk flaggDet er ille at et lite, merkverdig land i Himalaya kan spises opp av den store massepsykotiske maskinen som kaller seg Kina. Kina er et av de verste og mest brutale overvåkningsregimer verden noen sinne har sett. Det er et faktum som ingen handelsavtale kan undergrave.

Likevel dyrker Jens Stoltenberg og gjengen den befriende markedsliberalistiske vennskaplighet i sitt forhold til Kina: Bare vi handler med kineserne, så kan vi presse dem til å innføre allverdens menneskerettigheter!

Og mens det markedsretoriske pludderet pågår, faller en kultur sammen. Enda et av menneskehetens håp tråkkes under militærstøvlene til et vrengebilde av en vestlig ideologi: Du er ingenting annet enn et tannhjul i perversitetens maktapparat.

På dette punktet burde vi stille våre egne politikere til ansvar – hvis vi nå for en gangs skylde kunne løfte nesene over barnas treningsprogram og planleggingen av neste feriereise.

Vår markedsinnflytelse over Kina blir aldri stor nok til å utgjøre noen trussel mot den kinesiske økonomien. Tvert imot, det er vi som trenger tilgang til det enorme kinesiske markedet. Det norske markedet er ubetydelig. Er det noen som er sårbare for press i Kina/Norge-forholdet, så er det Norge. Og man kan virkelig spørre seg om ikke nettopp det er grunnen til at de norske myndighetene i praksis ser gjennom fingrene med Kinas umenneskelige og systematiske overtramp mot etniske minoriteter og annerledes tenkende?

Eller er våre politikere virkelig så naive at de tror kinesiske myndigheter forandrer sine uhyrlig effektive undertrykkelsesmekanismer, fordi Jens eller Jonas “uttrykker bekymring” over forholdene? Er det ikke noen som bør kalles inn på teppet?

3 Comments

  1. Koko Eff says:

    Det er kjipt at en slik fredselskende buddhistnasjon sakte men sikkert blir knust av Folkerepublikken. Det har jo pågått i over 50 år nå, og Dalai Lamas strategi er fremdeles ikkevold, litt selvstyre og generelt full kapitulasjon. Gudekongen i eksil burde bli imøtegått når han oppfordrer til forhandlinger. Istedenfor å gjøre det, stempler Kina den politiske og religiøse lederen som urostifter. Samtidig mener stadig flere unge tibetanere at å “vende det andre kinnet til” ikke lenger er løsningen på Verdens tak.

    Ingen vestlige land vil blande seg inn, fysisk, i regionen som tross alt regnes som en del av Kina. Men sympati med tibetanerne kan uttrykkes på mange tenkelige, fredelige måter…

  2. Bernaard says:

    (RedaksjonEN) Giske sier nå at vi har en menneskerettighetsdialog med Kina, så vi kan sikkert bare slappe av…

  3. Bernaard says:

    (RedaksjonEN) Raymond Johansen er en rakker med retorikken, men ikke med logikken (i kveld, altså).

Leave a Reply