Posts tagged ‘Trechinsky’

What an awful night in Paderborn with the dream dwarf. Poor Trechinsky. He had never been in Paderborn before, this boring German town with a lousy brewery. And how did he get there?

By bus, of course. Und Zumelung Weldt. Never again. Endless headaches at Hotel Kaiserpfalz. The sound of the drill in the street.

That’s what happens when you want to be wild, and you take an arbitrary buss line to an arbitrary place. Nothing good has ever come from such ideas.

Never leave Cologne—that’s and order—the man said and left. No boss-man, no!

Etter anmodning fra drømmedvergen blir den neste episoden betydelig mindre homo-erotisk enn de to forrige (se episode 1 og 2). Det er slutt på intime senge-scener, snart kommer sirkus-scenene med den fantastiske DRØMMEDVERGEN.

Drømmedvergen tar imidlertid avstand fra ryktene om at han på noe tidspunkt, med eller uten følge, var involvert i hotell-episodene.

Drømmedvergens yndlingslåt: trafikkstøy

68

De greiene om AKP har jeg fra sentrale kilder i gamle AKP. Det er helt sant.

Trechinsky: Det verste er ikke at de nå enten har blitt realistiske eller bitre …

Vom Wald: Eller at de bitre utgjør en stor del av samfunnet …

Bernaard: Nei, det verste av alt er …

Vom Wald avbryter: At de kunne la seg illusjonere i utgangspunktet?

Trechinsky (ironisk): Illusjonere …

Bernaard kremter.

Vom Wald: La seg henlede av illusjoner.

Bernaard og Trechinsky klapper.

(Lang, litt anspent, stillhet.)

Bernaard (ryster på hodet, litt trist): De trodde Mao var en stor mann …

Trechinsky: Ut i marka i kollektiv-psykotisk modus og skyte imaginære nordmenn.

Bernaard (opprørt): Imaginære?

Vam Weld ler: Det var slike som kongen og ministrene.

Trechinsky: Hæ? Ville de drepe kongen?

Bernaard: Kapital-føydalismens kvinneundertrykkende fallos-stativ!

Det er nok en seier for menneskeheten at de har oppløst sitt gode navn. Skumlere er det å tenke på at slike suggesjons-utsatte folk, som lå og drømte om pappa Stalin, nå innehar sentrale stillinger i ulike offentlige institusjoner.

Det er på tide å fortelle hva som hendte med von Walt den kvelden i Berlin da Trechinsky trodde pølseselgeren var ute etter lommeboka hans (les om dette her). Vom Wald er innerst inne et godt menneske, men han er ikke fortapt i sentimentale følelser av lojalitet og forpliktelser. Da berlinerpolitiet kom for å hjelpe den stakkars pølsemannen, som var antastet av den uhyggelige skandinaven (Trechinsky, altså), stakk han selvfølgelig av. Hvem ønsker vel å få bli fraktet bort i en bil sammen med tyskere i uniform og en vrøvlende Trechinsky? Ingen med vettet i behold. De er ille nok uten uniform. Så jeg klanderer ikke vam Feldt for hans selvbeskyttende manøver. Ingen drømmer vel om ei gummikølle opp i Arsen og nekrofile Polizei-tyskere som roper på Mutter og tilfredstiller seg selv? Continue reading ‘Vom Wald’ »