Noen episoder er viktigere enn andre i den evige kverna. For vam Welt kom alltid hotellepisoden til å utgjøre en slags høydepunkt. Et lite glimt av selverkjennelse. Ingen selvoppnevnte Zen-guruer hadde ført ham dit hvor han var den morgenen på hotellet. Knytteneven i vam Welds tryne var et hjelpeløst forsøk, sammenlignet med de sekunder (la oss håpe det ikke var minutter) da vam Welds bevissthet steg opp fra det kollektive oseanet, slapp tak i hyphothalamus, piplet frem under øyelokkene og sivet inn i kroppen.

Morgenpølsa overrasket ikke vam Weld, sett bort fra at den dultet borti noe mykt, omtrent som en rumpeball. Og der var en bred nakke der, som luktet svette, mannesvette. Faktisk måtte han konstatere at han ikke sov i sin egen seng, men i Karl Gustavs seng… Sammen med Karl Gustav. Karl Gustav! Mannen som aldri sover med underbukser… Hva hadde hendt?

De mest illevarslende fylleminnene er de gode, og det siste vam Weld husket, var en samtale med en dverg som Karl Gustav hadde introdusert ham for i bassenget. Dvergen var hyggelig og spanderte den ene whiskyen etter den andre. Mer kunne ikke von Feld huske.

Hva har hendt? Følg med i neste episode: “Karl Gustav er ikke død…

2 Comments

  1. Karl Gustav er ikke død | Bernaard says:

    […] Azeem Azeez « Vam Welt og pjolter-dvergen […]

  2. Drømmedvergen | Bernaard says:

    […] Trechinsky blir denne episoden betydelig mindre homo-erotisk enn de to forrige (se episode 1 og 2). Det er slutt på intime senge-scener, nå kommer sirkus-scenene med den  f a n t s t i s k […]

Leave a Reply