Ubuntu 7.04 på ein Hewlett-Packard nc6320

Ubuntu er ein ganske unik distribusjon. Han har ikkje vore lenge på marknaden, men har knyta til seg eit samfunn kor svara finst. Eg har ikkje ein einaste gong måtte spørja i eit forum. Google har servert meg svaret kvar gong.

Ja, no har eg endeleg hatt Ubuntu 7.04 “Feisty Fawn” på maskina i ei veka, og det har ikkje vore noko mareritt. La meg no ein gong få seie det: Kan hende har eg vore for hard mot Mandriva, kan hende var det verkeleg berre meg. Eg taklar ikkje å setja opp Mandriva, for eg må klikka eit titals gonger for å gjera det mest elementære.

Ubuntu er ein ganske unik distribusjon. Han har ikkje vore lenge på marknaden, men har knyta til seg eit samfunn kor svara finst. Eg har ikkje ein einaste gong måtte spørja i eit forum. Google har servert meg svaret kvar gong.

Tvi2kjerna er der med ein gong.
Det trådlause nettverket (Intel PRO 3945ABG) kom opp utan vidare, med spake åtvaringar om proprietære drivarar.
Lydkortet (82801G) er der berre.
2 gigabytar med VTM (vilkårleg-tilgang-minne) var der, naturlegvis.

Så langt ser Ubuntu ut til å vera ein fryd, og alt går raskt. Litt stress var det å installera VMware server.

Primære og sekundære uttrykk

Det er åpenbart at de sekundære uttrykkene består av et enorm spektrum av ulike uttrykk, med primære uttrykk knyttet sammen på vidt forskjellige måter.

Ord er isolerte enheter, vilkårlige forbindelser mellom språklige uttrykk og innhold. Den eneste meningsfulle forbindelsen mellom uttrykk og innhold er for ordenes vedkommende de lydmalende egenskaper hos visse ord (kråke, kurre, bjeffe). Hadde vi valgt å definere ord slik, som vilkårlige eller lydmalende forbindelser mellom uttrykk og innhold, da ville sammensatte ord (dørhåndtak, kråkebolle) falle utenfor, og avledninger som bilist eller kurere bli problematiske. Kanskje kun man si at språkenes ulike måter å håndtere sammensetninger på, uttrykker en viss ambivalens til sammensetninger som enkeltord. For eksempel vil engelskmennene oftere dele de sammensatte ordene med mellomrom enn norskskrivende (hageselskap, garden party). På lengre sikt blir nok orddeling regelen også i norsk (Lager salg! Kjempe billig!).

Muligens er det ikke tjenlig og snakke om ord i det hele tatt, men om primære og sekundære uttrykk. Det finnes språklige uttrykk som er innlært og uten noen umiddelbart forbilde i den sansbare verden (katt, bil, som), mens noen få er lydmalende (mjau, vrom). Dette er de primære uttrykkene, som sjelden improviseres. De sekundære uttrykkene består av forbindelser mellom primære uttrykk, som er innlært eller improvisert. Sekundære uttrykk er basert på sansning, forbindelser mellom sanseinntrykk og primære uttrykk (kastanjenøtt, sørgepil). Alle uttrykk kan plasseres i spennet mellom innlært–improvisert og primært–sekundært.

Det er åpenbart at de sekundære uttrykkene består av et enorm spektrum av ulike uttrykk, dannet av primære uttrykk som er knyttet sammen på vidt forskjellige måter. Kastanjenøtt er basert på sanseinntrykk. Sørgepilen derimot er basert på treets lutende og sørgelige holdning, i analogi med det sørgelige menneskets holdning. Det er også nødvendig å betrakte ulike grammatiske former som ulike uttrykk: Sørgepilen er et annet sekundært uttrykk enn sørgepilene. De ulike endelsene bestemmer ulike forhold mellom de primære enhetene og inntrykkene de assosieres med (sørge|pil|ene mot sørge|pil|en).

NGTs navneservere

Det ser ut til at 217.13.7.140 er den kjappeste navneserveren hos NextGenTel. Sannsynligvis setter 99 % av kundene opp nettverket med samme rekkefølge på serverne som i brukermanualen.

Det ser ut til at 217.13.7.140 er den kjappeste navneserveren hos NextGenTel. Sannsynligvis setter 99 % av kundene opp nettverket med samme rekkefølge på serverne som i brukermanualen. De fleste får IP-ene til DNS-serverne automatisk. Derfor henvender alle bredbåndkundene seg til 217.13.4.24. Egentlig burde halvparten av manualene ha 217.13.7.140 øverst på listen, så ble trafikken jevnere fordelt.