Loop error

Problemet er nå akademikernes makt over kunsten, og den glidende overgangen mellom akademikere og kunstnere. Forfattere med altfor mange litteraturvitenskaplige studiepoeng reproduserer den akademiske smak, den humanistiske akademiske smak. Den er intet annet enn en loop error. Normbruddet og originaliteten i uttrykket er blitt normen, reaksjonen mot stereotypen er blitt stereotyp. Kunsten i seg selv er en stereotyp. Man tillater ikke kunsten å være kunst, for da er kunstneren fanget i et romantisk kunstideal. Og nettopp dette idealet er det akademikeren frykter og derfor ironiserer over.

Trechinsky møter Trechinsky / Schloß Scheize

Han stormet inn på nærmeste kjøpesenter og handlet tolv kalde Erdinger. Vel og bra. Han hadde kortet sitt og var endelig blitt, om ikke edru, så bevisst. Han betalte. Han vaklet mot snurredøren av nypolert glass.

(Les også intervjuet med Trechinsky: del 1 og del 2.)

Hva annet kunne han gjøre? Han ble slengt ut av Berlin sentralfengsel («Schloß Scheize») på morgenkvisten. Hva er løsningen, da?

Den er enkel. Han stormet inn på nærmeste kjøpesenter og handlet tolv kalde Erdinger. Vel og bra. Han hadde kortet sitt og var endelig blitt, om ikke edru, så bevisst. Han betalte. Han vaklet mot snurredøren av nypolert glass.

Problemet var at Trechinskys hjerne arbeidet på en uvanlig måte. Trechinsky gikk ikke den samme veien som døren snurret. ‘Forunderlig,’ tenkte han. Så smalt det.

Hvem andre har besøkt Schloß Scheize to ganger på ett døgn?

(Les også om hva som hendte med vom Wald!)

Trechinsky kjøper pølse på Südbahnhof

Her fortsetter intervjuet med pornolegenden Trechinsky (les første del).

Bernaard: Vel, for å fortsette der vi slapp. Trechinsky og zur Walt reiser til Berlin. Drikker forholdsvis moderat på flyet (samlet: 4 øl og 2 konjakk), slik gode borgere bør gjøre?

Trechinsky: Riktig, men i Berlin derimot…

Bernaard: … i Berlin var de ingen slags borgere?

Trechinsky: Nei, der hadde vi ingen ansikter å miste!

Bernaard: La oss simpelthen hoppe over den smussete historien om fredagskveld på byen, og gå direkte til 5-tiden på morgenen, da von Wald hadde fått sitt og dere skulle finne hotellet?

Trechinsky: Ja, den jævelen prøvde å ta lommeboka mi.

Bernaard: Vom Walt?

Trechinsky: Nei, pølseselgeren. Han så ut som en respektabel mann i 60-årene, men han prøvde faen meg å ta lommeboka mi!

Bernaard: Var det før eller etter du bestilte pølse?

Trechinsky: Nei, det var vel etterpå…

Bernaard: Etter at du hadde betalt?

Trechinsky: Nei, mens jeg holdt på å finne penger.

Bernaard: Hvor lenge hadde du holdt på med det?

Trechinsky: Eh. Umulig å si.

Bernaard: Riktig…

Trechinsky: Så kom faen meg politiet. Og jeg forklarte dem at fyren prøvde å ta lommeboka mi.

Bernaard: På norsk eller tysk?

Trechinsky: Tysk.

Bernaard: Å herregud. Hvor var vam Welt?

Trechinsky: Han stakk til hotellet.

Sannheten er antakelig den at Trechinsky hadde brukt absurd lang tid på å finne penger. Kanskje har han betalt med deutsche mark fra pornoturen i 1999 eller med norske penger. «Hallo, ik bin not ein Mitglieder in das EU, ich bezahle mit kroner!»

Neste episode: «Trechinsky møter Trechinsky / Schloß Scheize«