Gå til hovedinnhold

Mannen med det lange håret

Vam Pjolterhorn kunne ikke vente på brevet fra Belgia. Han måtte kjøre den lange vegen til en liten sørvestlandsk turistattraksjon for å møte mannen med det lange håret og rottweileren. Det tar aldri slutt. Nittitallet er kommet for å bli. Til helvete med det fordømte sekstitallet og det patetiske syttitallet. "Jeg er nittitallet," skrek grev Fedel ut av bakvinduet på Tyttebæret. Men ingen hørte ham, alle satt inne og glodde manisk på TVene sine mens bilen sneglet seg gjennom det skakke vårlandskapet. Vam Pjolterglas var lei av all postmodernistisk pietet, det grusomme 2000-tallet med alle de utbrente sekstiåttere og den patetiske kulturen deres.  Nei, det er nittitallet vi vil ha, det er den ekte postmodernismen – hinsides jåleri og fiffige formuleringer. Det er postpostmodernismen, jakten på litt sørvestlandsk lykke på fredagskvelden. Ingen intertekstualiteter og postfreudianske mamma-teorier. Alt det derre, det er bare endeløst ordkløveri. Mannen med rottweileren er tingen. Han som aldri gav opp nittitallet. Måtte alle overnaturlige vesen i fancy metafysiske systemer beskytte hans pukkelrygg!

Kommentarer

  1. i belive du estar acabado!

    SvarSlett
  2. deflasjon hører fortidas til (og Japan). stressless og pensjonsfond roer gemyttene, heldigvis. hurras, hurra for at Norge klarte å skaffe seg en dansk konge, og ikke gikk for enn karl fra øst..

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Olympiske Kina

Ikke bare er det latterlig å løpe rundt med en fakkel og innbille seg at flammen er den samme hele tiden, særlig i Østen der man skulle tro at enkle buddhistiske sannheter var kjent. Flammen er egentlig aldri den samme. Det er også grotesk å observere knefallet for den nye guden som reiser seg tung, diktatorisk, Big Brothersk og barnslig i øst, som den digre babyen i Chihiro og heksene.

Tenketank bærer frukt: Clemet angriper det frie ord

Vi ser det igjen og igjen. Justisminister Anundsen ville helst slippe å gratulere varslere i Bergenspolitiet med Fritt Ord-prisen. AP og Høyre sprer sine militaristiske styreformer i offentlig sektor. Rektorer sier opp lærere med løse tunger. Uangripelige sjefer skal få ete seg allmektige fra havresekker. Og i dag på Dagsnytt 18 sitter Kristin Clemet og kritiserer Robert Mood for å ha sagt hva han mener. Lytt til det der. Hun er redd vi kan få for mange sånne som Mood. For mange!?