SV i Afghanistan

SV er kneblet av sin egen regjeringsmakt, og AP er og blir en konservativ maskin. Toskeskapen i Afghanistan er ikke et politisk tema engang siden de som burde kritisere, fortsatt klamrer seg til regjeringsspakene. Den kamelen SV svelger er en gammel amerikansk kamel som raper krigsretorikk og maktrumling. Hvis ikke Patreus virkelig slår på stortrommen og utsletter hele Talibans kommando, er opiumsgeriljaen snart tilbake med sin Heroin-Koran. Og da har alle soldatene, både norske, afghanske og amerikanske dødd forgjeves. SV har forholdt seg rolig til det faktum at Norge har svelgt en hel karavane av NATO-kameler, de tåpeligste konsekvensene av dumheten fra Washington. Venstresiden er sjanseløs om den ikke samordnes med reelle maktstrukturer som krysser landegrensene og sørger for at nasjonale partier ikke selger sine edlere deler for litt regjeringsglans.

Iceleaf.NET™ når nye høyder

Dette sier forfatteren av b0trubicon. Man skal aldri, aldri være ved sin fulle fem når man skriver. Her er ypperlig fylleprat fra en superblogger på Iceleaf.NET™:

«Inngåelse av en hellig pakt for kr 1999. Smertefult for ei lommebok uten noe annet enn fluer. Det var herlig å få første pirring i ytterste storetåledd. Hun var min eneggede tvillingsøster samt ubeskrivelig. Vil ikke en sann journalist kunne ta det meste innover seg? Joda, dette er empirisk bevist. –Åhhhh, why do I spend this time at writing seher? –Tracy’s other pussy!»

Æ vætt bæst

Hvorfor skal FrP på Dagsnytt 18 hver fordømte kveld? Greit nok at hver tredje nordmann har sympati med de storkjeftede «æ vætt bæst»-folkene. Tilbud om kurs til foreldre er stalinisme, sier bjefferen fra nord på Dagsnytt 18. Men å forby plagg på hodene til kvinner, det er helt greit. Hver tredje nordmann er nødt til å være komplett idiot!

Boikott Israel!

Israel er i krig, det er det vel ingen som er i tvil om. I alle fall er israelerne selv fullstendig klar over at de er i krig. De tegner en linje på kartet og skyter på alt som krysser den linjen, slik man gjør når det er krig. Den krigen er det knapt noen andre enn den israelske staten som synes er en god sak. Det er en krig om land, om vann, jord, stein og fjell, og det er et faktum at Israel er Goliat i denne krigen, i alle fall er Israel stor som Goliat.

Men i denne krigen er det Goliat som har alle slyngene, alle de fiffige rakettene, heftige fly, herlige fosforbomber, erfarne soldater i massevis. Palestinerne har knapt maskingevær og mortere, noen skjeve raketter som fyker alle veger og noen desperate jihadister. De har ikke en gang en liten nubbesjanse. De kan klare å drepe en og annen israeler, men de har ingen mulighet til å vinne krigen.

Hvis man mener, slike Bernaard gjør, at Israels krig er en uakseptabel, inhuman og urettferdig krig, da er boikott en god idé. Det er den reaksjon man brukte mot apartheid-regimet i Sør-Afrika, og den skulle passe bra på Israel. Det er skremmende at Israel er et demokrati som oppfører seg som en nasjonalistisk-aggressiv diktaturstat.

Biskopen gjør feil i å fraråde full boikott av Israel. Man må på et tidspunkt selv trekke en linje mellom hva som er menneskelig og hva som er umenneskelig, og markere en absolutt intoleranse for den typen undertrykkelse Israel er ansvarlig for. Knapt noe annet land kunne bygge en segregasjonsmur, valse inn i Libanon og fosforbombe en lutfattig og uttørket befolkning i Gaza, uten å bli møtt med massiv fordømmelse fra verdens demokratier.