Gå til hovedinnhold

Den utrolige subversjonen

...

jeg så kyrene pendle over de grønne engene,
og jeg så speilbilder av pendlende kyr i fjordene;
blikkstille var det, sommer var det, varmt var det.

og jeg tenkte på atombomber, et barn av kald krig
tenker på slikt som drypper fra himlene,
fra de sorte ørnene og detonerer over byene, broene, barnene.

allting brenner, og lastebiler fulle av varer
til radioaktive overlevende,
de som var på rett sted til feil tid.

jeg frykter ennå de knappene
innenfor lydige menn og kvinners rekkevidde

den dagen galskapen rår,
den dagen galskapen rår,
og sorte ørner verper sine vonde egg
som gjør jorden, den vakre,
til støv!

Kommentarer

  1. Hei, foruroligende finstygt poesi! dette diktet ble ikke skrevet i (g)år? Denne kommentaren er ikke spam!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Olympiske Kina

Ikke bare er det latterlig å løpe rundt med en fakkel og innbille seg at flammen er den samme hele tiden, særlig i Østen der man skulle tro at enkle buddhistiske sannheter var kjent. Flammen er egentlig aldri den samme. Det er også grotesk å observere knefallet for den nye guden som reiser seg tung, diktatorisk, Big Brothersk og barnslig i øst, som den digre babyen i Chihiro og heksene.

Tenketank bærer frukt: Clemet angriper det frie ord

Vi ser det igjen og igjen. Justisminister Anundsen ville helst slippe å gratulere varslere i Bergenspolitiet med Fritt Ord-prisen. AP og Høyre sprer sine militaristiske styreformer i offentlig sektor. Rektorer sier opp lærere med løse tunger. Uangripelige sjefer skal få ete seg allmektige fra havresekker. Og i dag på Dagsnytt 18 sitter Kristin Clemet og kritiserer Robert Mood for å ha sagt hva han mener. Lytt til det der. Hun er redd vi kan få for mange sånne som Mood. For mange!?