Likdyngens avsig

1. La de døde gudenes boliger
ryddes og ombygges
til kontorer for tråkige kaffedrikkere.

2. Bare gudene vet hvor deres lemlestede kadaver
råtner i grusom majestet og en stank av fordervet hellighet.

3. La håndverkerne jobbe og flyttebilene komme
og kilometere med permer og bøker flomme
inn de femhundre dører i Valhall.
Og om de finner en døddrukken einherje
i et eller annet kott, ring Nokas, send ham til asylet.
Effektive og ærekjære massedrapsmenn
dugde nok for Grimne, Hærfar, Valfar,
men slikt er ikke lenger greit, vet du, slikt er ikke lenger greit.
Og hvor var du, din feige dritt, da ragnaroks basuner runget?
Sov du rusen av deg i et av Valhalls kott
da demondrevne bølger slikket skyene?
Vi skal nok gi deg terapi til du stuper,
men spør deg selv om sverdet ditt kunne
verget Allfars drøm!

4. Nok om voldsmannen, mannssjåvinisten og alkoholikeren.
Gudene vet ikke hvor gudelikene fløt
da havet slapp kvelertaket på jorden.
Hvem vet, kanskje vokste det vidunderlige hager
fra likrestene, hellige lunder?

5. Sannheten er at de lagde den nye verdens
himmelhvelving av Odins skalle,
av hjernen hans vonde skyer,
av endetarmsåpningen mektige Europa
som slikkes og slukes av Den røde drage.

6. Ruinene av Midgard er palassene våre.

7. Men min Jesus til meg smiler
gir meg mot og kraft fra ham.
Elias med det fagre forne kvad
ljomer fra høyttalere i Odins skalle:
da var hon i vilda skogerna komen—skogerna—komen—komen—komen.

8. Og det grusomme gjenferd
av den korsfestede mystiker;
i blodsprengte hjerner
smiler Kristus fra skyene
—fra Odins svevende hjernemasse—
de steder der fortvilelsen hersker.
Valfar er den som ler sist.

9. Hvem skulle ha trudd
at den gamle radden tok den formen?
Kristus var Odins verk,
som Bolverk og Grimne, list og knep.

10. Grimne den grå
som til garden kommer,
den høye skal hevnen bringe.
I øyet hans
er urtidslyset
for mektige menn og kvinner.

Heikki, Raymond,
Hanne, Vegar,
Bjurstrøm,
Brekk og Vedum;
Berg-Hansen,
Lisbeth, Borten Moe,
Trond Giske,
og Grete Faremo.

11. Du ville, Jens,
at Valfar forteller
om forne ting
fra fremtiden,
om stigende hav
og himmelens flammer,
om fjell som brotner,
berg som smelter.

12. Jeg ble født
før solen skinte
før månen visste
veien hjem.
Tomt ødeland
alle steder.

13. Nå sitter du der
og sutrer under løven
og vil at jeg skal tale.
Du, kontoristers hyrde,
lytter endelig til likdyngens far!

14 Og måken av likdyngens avsig løfter sine vinger
og forsvinner med tunge vingeslag.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.