Den gjennomsnittlige, unge nordmann klarer med noe møye å håndtere menyene i Word. Bare ikke spør denne Gjennomsnittsen om å skrive dokumentene sine i Star Office eller installere et trådløst nettverkskort. Og for all del ikke forvent at han kan begrunne sitt valg av Core2Duo framfor CoreDuo, eller på noe vis kan klare opp for deg hva som egentlig skiller en «32-bits-harddisk» fra en «64-bits-skjerm».
Noe er altså galt. Mens det digitale monsteret stadig styrer mer av hverdagen og lirker sine binære tentakler inn i motorkasser og støvsugere, vimser Gjennomsnittsen omkring i en analog skodde, omgitt av engler og gjenglemt fintføleri. Og i det gjennomsnittlige hodet bobler i beste fall en viss Matrix-angst for kunstig intelligens.
Reduser kristendom eller kristendom-med-etikk-og-livssyn, eller hva det nå engang måtte kalles, til en og annen kosetime med tibetanske munker og smør-te, Koranen-for-dummies og Bhagavad Gita på 1–2–3. Elevene kan heller lære seg å regne i assembler, tegne mus med arkaisk Logo, frekventere operativsystem som BSD, Linux, MacOS og Windows, og utføre eksakt samme handlinger i alle operativsystem (installere trådløst nettverkskort?) Så skjønner de til slutt at engler ikke finnes, bare nuller, enere og proprietære drivere.