Om sjefsøkonomer og statskirke

Nå ser vi at økonomene ikke engang er i stand til å forklare hvorfor den økonomiske krisen er et faktum. Av dette kan vi lære at skinnet av vitenskap, de flotte økonomiske teorier, aldri var noe annet enn religiøse dogmer.

(Bernaard-redaksjonen vil gjerne få påpeke at Bernaard forutså at økonomene tok feil, se denne posten)

Vi som ikke har gitt etter for presset og akseptert økonomenes dogmer, kan endelig lene oss tilbake og si «Hva var det vi sa?» Det er på tide å avsette yppersteprestene som messet om frie markeder og global vekst.

Hvis de hadde hatt peiling, og hvis teoriene deres var basert på vitenskap, da skulle de forutsett det som hender nå. Nå ser vi at de ikke engang er i stand til å forklare hvorfor den økonomiske krisen er et faktum. Av dette kan vi lære at skinnet av vitenskap, de flotte økonomiske teorier, aldri var noe annet enn religiøse dogmer.

Jeg husker talløse diskusjoner med tro tilhengere av liberalistiske økonomiske verdensmodeller. De minner meg om bedehusfolkene i bygda jeg en gang bodde i, de som hadde sannheten på sin side, og trodde at jomfruer fødte barn. Desto mer latterlige påstandene ble, desto fastere trodde de på sine løgner. I vårt sekulariserte samfunn er den økonomiske måten å forstå verden på blitt en erstatning for religionen.

Nå er tiden kommet for å erkjenne at den økonomiske diskursen ikke var annet enn ord – for virkeligheten er åpenbart et ganske annet sted. Jeg, Bernaard med det lange våte håret, foreslår at statskirken åpner dørene for arbeidsløse sjefsøkonomer og ansetter dem som prester – for tross alt er de gode talere og de er spesialister i religion.