Den guddommelige kommersialisme: et eksempel fra Microsoft

Windows 7 Home Premium koster 199,99 euro i Microsoft Store (ca. 1580 kroner) selv om formidling av Windows over nett er langt mindre kostnadskrevende enn å produsere miljøfiendtlige DVDer og bokser på gamlemåten. Dette er den kapitalistiske rasjonalitet i praksis!

I dag fikk Bernaard oppleve kapitalismens sanne og grimme ansikt, furet av irrasjonelle tanker og innbitt ensidighet. Microsoft skilter med sitt miljøinitiativ i sin Microsoft Store der man kan kjøpe Windows 7 på nett, og laste ned operativsystemet heller enn å bestille en boks fra en eller annen nettbutikk. Dette er et godt tiltak som kunne redusere Microsofts ødeleggelse av miljøet, siden produksjon av installasjonsmedier og bokser er en stor belastning for miljøet.

Da Bernaard skulle betale, fikk han seg imidlertid et sjokk. Windows 7 Home Premium kostet 199,99 euro på nett (ca. 1580 kroner) selv om formidling av Windows over nett er langt mindre kostnadskrevende enn å produsere DVDer og bokser med samme innhold. Og hva koster samme sak produsert på den gamle miljøfiendtlige måten og sendt med posten? Komplett tar 995,- for en slik boks. Bernaard ringer til Microsoft i håp om at prisingen er feil, men neida, prisene skal være så høye. På den måten, forteller en kundekonsulent, unngår Microsoft å konkurrere med sine samarbeidspartnere.

Hans Jæger var tidlig til å påpeke at de menneskeskapte symboler vi kaller penger var i ferd med å få guddommelig status i samfunnet. Hundre år senere ser vi at kapitalen er blitt vår nye Gud og kapitalismen dens hellige lære. Denne læren har sine religiøse dogmer og sine prester. Selvfølgelig vil prestene gjerne forkynne sine dogmer som ubestridelige sannheter, og som alltid er det store horder av sauer som lar seg lede rett inn i slakteriet.

Ord som frihet, marked, innovasjon og privat initiativ er blitt hellige søyler. Det er åpenbart at prestene har makten i Microsoft. Selvfølgelig kjøpte Bernaard en miljøfiendtlig boks fra Komplett, bare for å ha noen hundrelapper igjen i portemoneen. Men de hundrelappene gav Bernaard til veldedighet, organisasjoner som Spectre eller Care som har hele flåter av rustne frakteskip til sin disposisjon. Slik fortsetter det og fortsetter det, hele griseriet.

Om sjefsøkonomer og statskirke

Nå ser vi at økonomene ikke engang er i stand til å forklare hvorfor den økonomiske krisen er et faktum. Av dette kan vi lære at skinnet av vitenskap, de flotte økonomiske teorier, aldri var noe annet enn religiøse dogmer.

(Bernaard-redaksjonen vil gjerne få påpeke at Bernaard forutså at økonomene tok feil, se denne posten)

Vi som ikke har gitt etter for presset og akseptert økonomenes dogmer, kan endelig lene oss tilbake og si «Hva var det vi sa?» Det er på tide å avsette yppersteprestene som messet om frie markeder og global vekst.

Hvis de hadde hatt peiling, og hvis teoriene deres var basert på vitenskap, da skulle de forutsett det som hender nå. Nå ser vi at de ikke engang er i stand til å forklare hvorfor den økonomiske krisen er et faktum. Av dette kan vi lære at skinnet av vitenskap, de flotte økonomiske teorier, aldri var noe annet enn religiøse dogmer.

Jeg husker talløse diskusjoner med tro tilhengere av liberalistiske økonomiske verdensmodeller. De minner meg om bedehusfolkene i bygda jeg en gang bodde i, de som hadde sannheten på sin side, og trodde at jomfruer fødte barn. Desto mer latterlige påstandene ble, desto fastere trodde de på sine løgner. I vårt sekulariserte samfunn er den økonomiske måten å forstå verden på blitt en erstatning for religionen.

Nå er tiden kommet for å erkjenne at den økonomiske diskursen ikke var annet enn ord – for virkeligheten er åpenbart et ganske annet sted. Jeg, Bernaard med det lange våte håret, foreslår at statskirken åpner dørene for arbeidsløse sjefsøkonomer og ansetter dem som prester – for tross alt er de gode talere og de er spesialister i religion.