Vom Wald

Det er nok på tide å fortelle hva som hendte med von Walt den kvelden i Berlin da Trechinsky trodde pølseselgeren var ute etter lommeboka hans. Vom Wald er innerst inne et godt menneske, men han er ikke fortapt i sentimentale følelser av lojalitet og forpliktelser.

Det er på tide å fortelle hva som hendte med von Walt den kvelden i Berlin da Trechinsky trodde pølseselgeren var ute etter lommeboka hans (les om dette her). Vom Wald er innerst inne et godt menneske, men han er ikke fortapt i sentimentale følelser av lojalitet og forpliktelser. Da berlinerpolitiet kom for å hjelpe den stakkars pølsemannen, som var antastet av den uhyggelige skandinaven (Trechinsky, altså), stakk han selvfølgelig av. Hvem ønsker vel å få bli fraktet bort i en bil sammen med tyskere i uniform og en vrøvlende Trechinsky? Ingen med vettet i behold. De er ille nok uten uniform. Så jeg klanderer ikke vam Feldt for hans selvbeskyttende manøver. Ingen drømmer vel om ei gummikølle opp i Arsen og nekrofile Polizei-tyskere som roper på Mutter og tilfredstiller seg selv? Fortsett å lese «Vom Wald»

Trechinsky møter Trechinsky / Schloß Scheize

Han stormet inn på nærmeste kjøpesenter og handlet tolv kalde Erdinger. Vel og bra. Han hadde kortet sitt og var endelig blitt, om ikke edru, så bevisst. Han betalte. Han vaklet mot snurredøren av nypolert glass.

(Les også intervjuet med Trechinsky: del 1 og del 2.)

Hva annet kunne han gjøre? Han ble slengt ut av Berlin sentralfengsel («Schloß Scheize») på morgenkvisten. Hva er løsningen, da?

Den er enkel. Han stormet inn på nærmeste kjøpesenter og handlet tolv kalde Erdinger. Vel og bra. Han hadde kortet sitt og var endelig blitt, om ikke edru, så bevisst. Han betalte. Han vaklet mot snurredøren av nypolert glass.

Problemet var at Trechinskys hjerne arbeidet på en uvanlig måte. Trechinsky gikk ikke den samme veien som døren snurret. ‘Forunderlig,’ tenkte han. Så smalt det.

Hvem andre har besøkt Schloß Scheize to ganger på ett døgn?

(Les også om hva som hendte med vom Wald!)