Markedsliberalisme er en antidemokratisk ideologi

I det siste har vi hørt litt for mye om de ensomme høyreekstreme ulvene som sitter og lager bomber på låvene sine. Obama mener til og med at slike folk utgjør en større trussel mot demokratiet enn terrororganisasjoner, ikke minst fordi det er så veldig vanskelig å finne dem før det smeller.

I debattene etter 22. juli-angrepet har det blitt nevnt at en felles karakteristikk for de høyreekstreme terroristene, som Anders B. Breivik og Timothy McVeigh (Oklahoma-bombingen), er en antidemokratisk uvilje mot markedsliberalismen og den økonomiske globaliseringen. Det er nærmest slik at kapitalisme og markedsliberalisme blir synonymt med demokrati for enkelte på høyresiden. Ingenting kunne være mer uriktig.

Markedsliberalistene mener så å si at varene du kjøper på RIMI skal veie tyngre for samfunnsutviklingen enn stemmeseddelen du leverer på valgdagen. Samfunnet skal heller styres av hva folk kjøper enn av den staten som representerer, tilrettelegger og utøver demokratiet. Demokratiets regulering av økonomien er et onde for disse pengefolkene, for demokratiet har kun verdi i den grad det tilrettelegger for pengefolkets frie utfoldelse av sitt eget profittjag. Alt annet er kommunisme og stalinisme.

Faktisk viser det seg at diktaturer er spesielt godt egnet som medspillere i den globale markedsliberalismen, slik Kina nå reiser seg som et monster i øst med sin globaliserte økonomi, samtidig som det kinesiske samfunnet er blant de mest systematisk undertrykkende og voldelige diktaturer på kloden. Andre støttespillere for pengefolket har vært de diktatoriske gulfstatene, antidemokratiske Saudi-Arabia og høyreekstreme regimer i Latin-Amerika.

En annen sak er selve markedsliberalismens ikon: USA. Landet er et konsumorientert samfunn der demokratisk kontroll over økonomien er minimal, fattigdommen og analfabetismen har enorme proporsjoner, det samme har kriminaliteten, og valgdeltakelsen er på et absolutt bunn-nivå. Det ser ut til markedsliberalismen fører til demokratisk forvitring, fattigdom og demoralisering av de samfunn som gir etter for den. Og det er kanskje ikke så rart når det blir viktigere hva du kjøper på Walmart enn hva du stemmer på valgdagen?

Hva i all verden er det Nistad sier?

Kommentar til Dagsnytt 18, NRK Alltid Nyheter, 8. april 2010, der Bjørn Nistad talte Moskvas sak.

Kommentar til Dagsnytt 18, NRK Alltid Nyheter, 8. april 2010.
Denne Bjørn Nistad er jommen Moskvas talerør. Ikke bare skal Norge oppheve de tsjetsjenske flyktningenes rettsvern (og det implisitte menneskeverd rettsvernet tjener). Han lurer til og med på om tsjetsjenske terrorister er noe annet enn mennesker. Ja, han vil samordne all verdens etterretningsorganisasjoner som tjener de gode krefters sak (Moskvas sak) og lage en skikkelig katalog over udyrene!

Bernaard trår inn i sivilisasjonskampen

Ja, hvordan kan man i det hele tatt unngå å bli deltaker i sivilisasjonskampen? Det er opp til deg. Blir det Mulla Dass eller President Hussein?

Dette er en tid der sivilisasjonene står mot hverandre. De fanatisk-monoteistiske idiotene mot de andre fanatisk-monoteistiske idiotene. De popper i fleng. Poff, poff, poff. Tarmene slynges alle veger. De andre fosforbomber pofferne. Pofferne kaster store stein på fosforbomberne. Pofferne popper i Moskva, Putin er sint. Pofferne prøver å poppe i rutefly, Hussein er sint. Menneske mot menneske, gud mot gud, verdi mot verdi, poff mot popp.

Bernaard kan ikke lenger stå utenfor den store sivilisasjonskampen. Det er jo avgjørende om man tiltaler den sinte bukk i himmelen som «Gud» eller «Allah» eller «GUd,» som Petter Dass ville ha skrevet. Så var også Dass en sann sufi-kristen, en hemmelig dervisj i det kalde nord. Han var ingen europeer. Mekka hvilte tungt og hellig i hans hjerte.

Ja, hvordan kan man i det hele tatt unngå å bli deltaker i sivilisasjonskampen? Det er opp til deg. Blir det Mulla Dass eller President Hussein?