Vom Wald

Det er nok på tide å fortelle hva som hendte med von Walt den kvelden i Berlin da Trechinsky trodde pølseselgeren var ute etter lommeboka hans. Vom Wald er innerst inne et godt menneske, men han er ikke fortapt i sentimentale følelser av lojalitet og forpliktelser.

Det er på tide å fortelle hva som hendte med von Walt den kvelden i Berlin da Trechinsky trodde pølseselgeren var ute etter lommeboka hans (les om dette her). Vom Wald er innerst inne et godt menneske, men han er ikke fortapt i sentimentale følelser av lojalitet og forpliktelser. Da berlinerpolitiet kom for å hjelpe den stakkars pølsemannen, som var antastet av den uhyggelige skandinaven (Trechinsky, altså), stakk han selvfølgelig av. Hvem ønsker vel å få bli fraktet bort i en bil sammen med tyskere i uniform og en vrøvlende Trechinsky? Ingen med vettet i behold. De er ille nok uten uniform. Så jeg klanderer ikke vam Feldt for hans selvbeskyttende manøver. Ingen drømmer vel om ei gummikølle opp i Arsen og nekrofile Polizei-tyskere som roper på Mutter og tilfredstiller seg selv?

Så, vam Welt lusket seg avgårde, rundt et hjørne og han var fri. Vel, så fri som van Weldt kan bli. Sannheten er den at i det øyeblikk vam Weldt rundet hjørnet, hadde han allerede glemt Trechinsky. Han glemte også all sin lengsel etter hotellsengas varme trygghet. Hvorfor? Fordi han så at Berlin fortsatt levde. Det blinket i røde og grønne lys, og en taxi stod der, slik taxier alltid gjør, og ventet på ham. («Hvem… moa?»)

Og taxisjåføren hadde rastefletter og var ytterst lydhør for sur Falds gebrokne ymting. Så taxien kjørte gjennom natta til den delen av Berlin hvor det alltid er skitten natt å finne. Til helvete med Trechinsky og morgendagen. Her gjaldt det bare å finne seg den fryd og glede som hjertet fortjente og lommeboka tillot. Det var tross alt et par timer siden Trechinsky og vom Waldt hadde rullet seg i den sterke kronas muligheter, og energien var igjen boblende i vam Welts kropp.

For å gjøre en lang og pornografisk historie kort så satt vim Walz ved frokostbordet på hotellet sitt med brokker av lengre ytringer på slaviske språk dunkende i hodet og samtidig med en følelse av mild takknemlighet til den herlige monoteistiske Gud som hadde brakt ham tilbake til hotellet. Det kunne ikke bli annet enn nok en sjekk på klinikken i Flekkefjord. Søndagen skulle dog bli mer kulturell. Vam Welt la dagens plan: Tre til fire museer på formiddagen og så skulle han dra til Schloß Scheize og finne Trechinsky ensom, misbrukt og henslengt i en celle!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.